Noen ganger er det ikke så viktig hva du tar bilder av. Det er jakten på de rare motivene som har en betydning i seg selv. Her har vi gått med små, glidende skritt rundt på Svanedammen i universitetsparken i Ås og kikket ned i isen.
Jeg regner med vi så ganske bortreiste ut der vi sto krumbøyde og vurderte vannlinjeblad eller en issvull før vi bestemte oss for om det fikk være med oss hjem på fotobrikken.
Noen ganger vet du helt tydelig hva du ser. En hjertelig hilsen eller hodet på en bamse er det umulig å ta feil av. Men jeg (Kari) hadde verken sett Pingo, som var lei seg eller den grønne katten på hvit varmeflaske, før jeg fikk resultatet opp på skjermen hjemme.
Fyren med harrysveis, som gapgliste mot oss, var derimot ikke til å ta feil av. De sørger gjerne for å få litt oppmerksomhet de karene der…
Så lenge et vann eller en dam ikke fryser helt ned til bunnen, kan fisken godt overvintre der.
Men den stakkars karpen, som lå med hodet og halve kroppen over isen, hadde det ikke gått så bra med.
Hovedhensikten med noen slike turer er å slippe seg løs, skru på fotofantasien og se hva som skjuler seg i isen.
Per og Kari
