Det så riktig lovende ut. Den dyprose kameliaen kom hit for godt over et år siden, struttende av livsmot og blomsterknopper. Men i vinduskarmen ble den stående og sture, og snart kastet den alle knoppene, som ble liggende som grønne druer rundt den. Forklaringen er enkel. Det ble for varmt og tørt til en skjønne damen inne i stua.
Så lenge det finnes liv er det håp. Da våren kom ble kameliaen flyttet ut i drivhuset og måtte klare seg så godt den kunne sammen med tomater, pelargonia og alle de andre. Da jeg skulle rydde på senhøsten, fikk jeg øye på skjønnheten. Hun hadde fått knopper, men jorda var så tør at den var i ferd med å miste bladene. Turen gikk til vinduskarmen i et svalt rom inne. Der er det rundt 15 grader, og nå springer de fine blomstene ut. Flere er i vente, mens bladverket nok ikke er på plass før våren kommer.
Så hva har jeg lært? Du skal stelle pent med Kamelia, men hun trenger mer vann og omsorg enn varme.
Kari K.
