Per har en klar formening om hvorfor jeg syntes det var så hjemmekoselig i Amazonasjungelen, da vi var der tidligere i sommer. Tja, luftfuktigheten er litt lavere her i hagen, men varmen de siste dagene har fått fart på sakene. Alle trillebårturene med kompost og naturgjødsel på vårparten har også gitt resultater.
Det er alltid en barnslig glede i å plante litt på fjorårets komposthaug, og plantene ser så små og uskyldige ut først i juni. Men det var før squash og gresskar forsynte seg av all næringen og georginene strakk seg i været. Agurkurten har sådd seg selv, og er aldri vond og be, mens et par tomater ser ut til å tape kampen. Da er det godt det er full drivhuset, som stadig blir høsteklare.
Vi har kjøkkenhage på to steder i hagen og driver vekselbruk. Selv om vi ikke er alt for systematiske, gir det gode resultater. Dette viser seg å være en stor sommer for sukkererter. Vi høster og høster, og nå truer de med å velte det solide stativet. Bønnene kommer også for fullt, både i høyden og bredden. Dem som lurer på om kjøkkenhage lønner seg, kan så salat. Vi har flere sorter, og forsyner oss grådig, men som bildet viser, er det mer enn nok å ta av.
Øverste delen av kjøkkenhagen lever sitt eget liv (bildet over til venstre). Opprinnelig har jeg sådd dill og bladbete. Fuglene har sådd solsikke, og valmuene har sådd seg selv. Noen overraskelser vil det alltid være i jungelen, men det er greit vi slipper giftige edderkopper.
Kari K.
Foto: Per og Kari
