Varmen lar vente på seg, men vi bestemte oss for å stå opp tidlig å ha påskemorgen ved Østensjøvannet. En av de første vi fikk se var en vaggende liten skapning med korte bein. Vi har tidligere hørt at det har vært mandarinand ved vannet, men dette er første gangen vi fikk hilse på den staselige hannen i alle regnbuens farger. (Karis bilde over)
Mandarinand hekker egentlig i Øst-Asia, men en forvillet bestand har eksistert i Storbritannina siden tildig på 1900-tallet. Den blir også observert i Norge, men ikke så ofte, etter det vi forstår. Det er, som sagt, første gang vi ser den ved Østensjøvannet.
Dette er en art som egentlig ikke hører hjemme i Norge, og de forholdsvis sjeldne fuglene som dukker opp her hjemme er som regel rømt fra fangenskap.
Den svømte mest for seg selv, og mange av de andre fuglene var skeptiske, blant annet ei sothøne som jaget den avgårde (Pers bilde i midten). Også stokkendene ville ha den unna, men ikke så aggressivt som sothøna.
Nattefrost har ført til at et tynt islag har lagt seg i ytterkantene av vannet. Her boltrer måkene seg, og du kan høre skravlingen deres på lang avstand. Denne tar så kraftig sats at den tråkker hull i isen.
Per og Kari
