Når naturen rundt blekner, og plenen fylles av brungule blad, står de blomstene som fortsatt holder koken, fram i all sin prakt.
Oktoberhagen ser ikke ut som noen glatthudet, velfrisert tenåring. Kikker du nøye på blomstene på bildene, vil du oppdage at høstregn og blåst har gitt flere av dem noen skrammer. Men nå like før frosten biter seg fast, er det gledelig med alt som holder ut og setter farge på dagene i hagen.
Georginene har vært trofaste helt fra begynnelsen av august. De blomstrer og blomstrer, ikke minst til glede for alle humlene som vet hvor de skal finne søtsaker.
Duehodene er også populære hos innsektene. De rosa, høyreiste staudene blomstrer sent, men nå er de en fryd nede ved steingjerdet. Den hvite fuksiaen ser lys og tander ut, men tåler det meste der ute på terrassen.
Med årene er jeg blitt flinkere til å sjekke når hver enkelt plante blomstrer. Det blir så stusslig i hagen når alt takker for seg rett etter ferien. På denne tiden av året er det også en fordel at jeg ikke sådde alle sommerblomstene veldig tidlig. Da kan jeg ha glede av rustfarget puntekorg på denne tiden, og blomsterertene er evighetsmaskiner.
Det er også noen riktige blikkfang, som blå agurkurt mot oransje georginger. Mer elegant er bergknappen, som er på sitt aller fineste på denne. Og nå kommer høstastersene. Så det er mer vakkert i vente.
