For mange år siden etablerte vi et rundt bed i hagen.
Vi hadde en samling passe store steiner som vi la i sirkel, fylte opp med jord og kompost, og satte trøstig i gang.
Det ble veldig fint de første årene. Siden har det gått sånn passe.
En periode var planen å rydde opp og lage et måneskinnsbed, med bare hvitblomstrende eller lyse planter. Det gikk bra en stund, til en frøsort var feilmerket og åpenbarte seg i knall lilla.
Siste forsøkt var å hente flere store steiner og forsøke å lage en form for steinbed i sirkelen. Det gikk ikke bare sånn passe. Det gikk skikkelig galt! Alt grodde igjen i rekordfart.
Siden vi hadde en del andre prosjekter på eiendommen, ble bedet erklært som håpløst. Mens vi holdt på med andre ting snek gresset seg inn fra alle kanter, men noen av de sterkeste plantene overtok med og mer på bekostning av andre. Vi endte med et sirkelrundt villniss.
Til slutt fant vi ut at det eneste som ville nytte var å starte helt fra scratch.
Som sagt så gjort. Eller – mer presist – enkelt å si, men ganske arbeidskrevende å gjennomføre. Hele toppen av bedet var blitt torv som måtte spavendes. Siden det er ganske fysisk hardt, måtte det tas i flere omganger, med litt annet arbeid mellom. Derfor tok det noen dager å komme rundt.
De store steinene vi tenkte skule danne grunnlaget for et steinbed, flyttet vi til et hjørne i hagen der urnene med asken etter to av kattene våre ligger.
Nå ligger de som et lite minnesmerke over livene deres, og er det sted vi for eksempel kan tenne et lys eller to når vi føler for det.
Når bedet var ferdig spavendt, fylte vi det opp med mer kompostjord, før vi plantet en salix i midten. Den kommer ikke til å bli særlig høy, men grenene som henger ned vil forhåpentligvis breie seg utover å gjøre den fyldigere. Salix blomstrer tidlig, og er viktig for blant annet humlene om våren, og derfor hadde vi lyst på akkurat et slikt lite tre.
Planen videre er å grave ned georgineknollene våre rundt salixen. Ved å bruke bedet til blomster som har løk eller knoller som skal graves opp hver høst og settes ned igjen på forsommeren, håper vi det blir letter å holde bedet fint over lang tid.
Kari og Per