En god grunn for å reise til Costa Rica er for å se landets mange fargerike fugler.
Gulvinget rød ara (Scarlett Macaw), Tarcoles. Foto: Per
Costa Rica har et rikt artsmangfold, ikke minst fordi landet har vernet omkring 25 prosent av arealet i nasjonalparker.
Svartkappetrupial (Black-cowled Triole), Guayabo. Foto: Kari
Costa Rica er det landet i verden som har vernet en størst prosentandel av landets totale areal. Selv om landmassen utgjør bare 0,1 prosent av den totale landmassen i verden, har landet ca. 5 prosent av verdens dyr og planter.
Men dette skal altså handle om fuglene. Costa Rica har rundt 850 fuglearter, og landet besøkes hvert år av svært mange fuglekikkere. Takket være landets aktiv vernepolitikk og bevisstheten rundt å ta vare på artsmangfold, har økoturisme blitt en av landets viktigaste inntektskilder.
Svart kondor (Black Vulture), Turrialba. Foto: Per
Selv om turen vår ble amputert på grunn av koronasituasjonen, rakk vi likevel å få med oss over 40 ulike arter, og det bare på noen få dager!
Bispetanager (Blue gray Tanager). La Sabana Metropolitan Park. Foto: Per
Jeg må også innrømme at jeg ikke er noen ekspert. Jeg har brukt bøker om fugler i Costa Rica for å artsbestemme de vi har tatt bilder av. I tillegg til å sammenlikne beskrivelser og tegninger, har jeg også brukt nettet til å finne andre bilder av fuglene for å sammenlikne med våre egne bilder.
De norske navnene har jeg hentet fra lista over offisielle norske navn som finnes på denne nettsiden til Norsk Ornitologisk Forening, NOF.
Mange fuglearter er veldig like, og jeg kan ha tatt feil i mine konklusjoner. Jeg håper derfor de som mener de finner navn som ikke er riktig gir meg en tilbakemelding.
Les mer om Costa Rica turen vår her:
Turrialba-området
Montezuma Oropendola, Guayabo. Foto: Kari
De to første dagene av turen vår gikk som planlagt, og de tilbrakte vi i høylandet ved Turrialba på mellom 1800 og 3200 meter. Området er kjent for to store vulkaner, Irazu (3432 moh) som er landets høyeste, aktive vulkan, og Turrialba (3.340 moh) som er en av landets mest aktive vulkaner.
Storkiskadi (Great Kiskadee), La Sabana Metropolitan Park. Foto: Per
Storsaltator (Black-headed Saltator), Aquiares. Foto: Per
Her så vi blant annet den karakteristiske montezuma oropendola (den heter også det på norsk) og vulkankolibri som bare lever i områder rundt 2000 meter over havet her og i Panama.
Vulkankolibri (Volcano Hummingbird), Turrialba. Foto: Per
Purpurissekolibri (Magnificent Hummingbird) Turrialba. Foto: Per
Costa Rica er kjent for sine mange arter av kolibrifugler, og vi så flere ulike arter, blant annet rusthalekolibri, kobberkronekolibri og purpurissekolibri.
Kobberkronekolibri (Coppery-headed emerald) Guayabo. Foto: Per
Gulstrupespurv (Yellow-faced Grassquit), Guayabo. Foto: Per
Haciendatyrann (Social Flycatcher), Guayabo. Foto: Per
Vi bodde to netter på Guayabo Lodge og dette er en hotell med en stor, parklignende hage som er meget velholdt, og med et rikt fugleliv. Det var her vi kom nært på montezuma oropendola-fuglen, i tillegg til småfugler som haciendatyrann, tropekongetyrann og en morgen det plaskregnet, gulstrupespurv. Vi så også de litt større lundtrupial og bispetanager, mens de store svarte kondorene lå og fløt på vinden et stykke over oss.
Og i likhet med Norge og alle land har også Costa Rica sitt bevingede «renholdsverk» ved rustkragespurven som trippet rundt og ivrig sørget for at ingen av smulene vi sølte skulle gå til spille.
Det er noe underfundig med kuer
Stripesvartspett (Lineated woodpecker), Aquiares. Foto: Per
På en gåtur i et nærliggende område så vi også en stripesvartspett, en flott og ganske stor fugl med en flott rød topp på hodet.
La Sabana Metropolitan Park, San José
Lundtrupial (Baltimore Oriole), La Sabana Metropolitan Park. Foto: Per
Fra Turrialba-området skulle vi egentlig reist videre østover mot det karibiske hav og nasjonalparken Tortuguero, men siden norske og danske myndigheter ville ha oss hjem, ble vi i stedet fraktet til hovedstaden San José for å være i nærheter av flyplassen mens reiseselskap og turledere jobbet på spreng for å skaffe oss nye flybilletter.
Hagespett (Hoffmann’s Woodpecker), La Sabana Metropolitan Park. Foto: Kari
Storhaletrupial (Great-tailed Gracle), La Sabana Metropolitan Park. Foto: Per
Heldigvis bodde vi i utkanten av byen, og i nærheter av La Sabana Metropolitan Park, San José, en tidligere flyplass som var gjort om til parkområdet. Og i parken var det et yrende fugleliv. Parken har også en utendørs løpebane, tennisbaner og utendørs treningsapparater, og ble flittig brukt av folk som jogget, gikk på rulleskøyter eller gjorde yoga eller styrkeøvelser.
kalkunkondor (Turkey Vulture), La Sabana Metropolitan Park. Foto: Per
Alle smilte og var hyggelige, og noen advarte oss mot å vifte for mye med dyre teleobjektiver, mens andre sa at vi måtte huske på å dra ut av parken før det ble mørkt.
En av fuglene som hoppet mye rundt i parken var storhaletrupialen, en fugl med lang hale og en stemme som kan få trommehinnene til å dirre godt. Vi så også flere kolibrier, storkiskadi, grønnrygghegre og hagespett blant mange andre.
Også her lå svarte kondorer og i tillegg kalkunkondorer i luften over oss.
Sånn sett var to «ventedager» i hovedstaden slett ikke bortkastet for vår del.
Stillehavskysten og Tarcoles
Gulvinget rød ara (Scarlett Macaw), Tarcoles. Foto: Kari
Gulvinget rød ara (Scarlett Macaw), Tarcoles. Foto: Kari
Da nye billetter hjem var ordnet, hadde vi nesten to dager før flyet gikk. Den ene dagen ble brukt til busstur ut mot stillehavskysten og Tarcoles. Der Stillehavet slo døsige bølger mot stranden så vi flokker med praktfregattfugler, en fiskeørn, brunpelikaner og – ikke minst – papegøyefuglen gulvinget, rød ara som vel er en av signaturfuglene for Costa Rica.
Brunpelikan (Brown Pelican), Tarcoles. Foto: Kari
Området ved Tapanti nasjonalpark
Montezuma Oropendola, Tapanti. Foto: Per
Siste formiddagen skulle vi ha gått rundt i Tapanti nasjonalpark. den skulle ha vært åpen, men var blitt stengt ned på kort varsel før tiden. Vi brukte imidlertid noen timer på å gå litt i området rundt nasjonalparken, og vi så blant annet de store, hengende redene til montezuma oropendola-fuglene, og hvordan disse fuglene nærmest klumpet seg sammen som kollektiver i store trær. Facsinerende!
Bergelenia (Mountain Elaenia), Tapanti. Foto: Per
Vi så også både gulbukelenia og bergelenia, og rødgumptanager. Den siste er et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være å artsbestemme enkelte fugler. Fuglene er beskrevet på engelsk som «Passerini’s Tanager» og «Cherrie’s Tanager». Ifølge de beskrivelsene jeg har lest, ble de tidligere ansett for å være én art, som siden er delt i to arter. Hannfuglene er klin like, mens hunnfuglene er forskjellige.
Rødgumptanager (Passerini’s Tanager), Tapanti. Foto: Per
Jeg tar med et bilde av hann og hunn sammen for å vise hvorfor jeg har artsbestemt dem som rødgumptanager og ikke costa rica tanager. Gi meg gjerne en tilbakemelding hvis du ikke er enig.
Fuglene vi ikke så
Turen vår ble ganske amputert. Vi skulle gjerne vært lenger når vi først hadde flydd over Atlanteren og trampet hardt og satt et ettertrykkelig fotavtrykk i klimasalaten.
Blant annet så vi ingen tucanfugler og ikke den karakteristiske Praktketsalen med den lange halen som var aztekernes hellige fugl.
Det får bli en annen gang, for vi håper at vi en gang i framtiden kan ta turen til Costa Rica igjen og bruke mer tid i dette fascinerende landet med mye natur og stort artsmangfold.
Per og Kari