Tålmodig er egentlig et fremmedord. Jeg orket aldri å vente i køa da den egenskapen ble delt ut. Derfor kribler det i fingrene, nå som jeg har litt ekstra tid i feriekarantene. Det har heller ikke vært noen ordentlig vinter, så det oppleves som om våren har vært her i evigheter. Ute i bedene blomstrer krokus og juleroser, og hvitløken som ble satt ned i fjord høst, spirer grønn og fin i kjøkkenhagen. Tror jeg må teste et lite dryss i eggerøra. Rabarbraen viste seg i februar, men siden har den stått stille.
Eskene med frø fra i fjor er tatt fram, og i dag kom også en godtepose med årets frø i posten fra Rara Vexter i Sverige. 
Men det er bare å innse at selv om jeg skal så igang bønner og erteblomster inne, så er det bare å vente. Er det noe som er sikkert, så er det at det kan slå til med frostnetter til godt over 17. mai. Blir plantene stående for lenge i stuetemperatur, blir de lange, strantete og lyse grønne. Selv i bra lys. Er du av de ivrige og har plass, kan du selvsagt montere vekstlys og gjøre dette ordentlig.
Nå skal det sies at jeg har startet litt. Tomater, chili og paprika spirer på stuebordet, og noen sommerblomster kom også i jorda denne uka. Nå er jeg så heldig å ha drivhus, så når plantene er store nok skal de pottes om og flytte ut. Men det krever også at jeg klarer å holde det lunt nok med den lille varmeovnen i drivhuset. Så vær tålmodig. Det har også liten hensikt å så i den kalde jorda ute.
Det er nok å gjøre i hagen, uansett. I dag har Per og jeg tenkt å finne fram sag og hagesaks og gå løs på epletrær og bærbusker. Det heter seg at et epletre skal være så luftig at du skal kunne kaste hatten din gjennom grenene. Vi har frittvoksende trær som er ove 60 år gamle, og skal nok være glede om vi kan få gjennom en tennisball. Men rips, solbær og stikkelsbær skal få seg en real omgang.
Her kan du lese litt om hvordan hageinteressen min spiret
Tekst og foto: Kari K.