Hodet mitt har i helga jobbet med hvordan jeg skal bruke denne delen av kjøkkenhagen denne sommeren. Grunnarbeidet er gjort. Per tok den mest slitsomme jobben med å spa kantene, og jeg har i dag fjernet resten av ugraset. Nå ligger den svarte, fine jorda der som et dyrebart teppe, og jeg vegrer litt før jeg tråkker utpå med gummistøvler.
I det ene hjørnet står det alt en grønn dekorasjon. Det er tydelig at jeg var litt uoppmerksom da jeg tok opp hvitløken sist høst, og belønningen er blitt noen riktig fine planter, som skal få utvikle seg gjennom sommeren. Rundt har jeg sådd dill, så de ikke skal bli så ensomme. Dillen gjør seg godt når bladene på løken visner ned, og den er både dekorativ og smaker utmerket til fisk- og skalldyrretter.
I fjor hadde vi poteter på store deler av dette grønnsaklandet. De fungerer alltid som jordbearbeider, og med litt ekstra kompost og et lett dryss med tørket hønegjødsel, bør utgangspunktet være det beste. Jeg har ikke anlegg for å pirke for mye. Det blir ingen fancy merkelapper eller kunstferdig oppdeling. Jeg kjenner igjen plantene, og vet at det også vil dukke opp både agurkurt, ringblomster og akeleier, som har frøsådd seg selv. Noen får stå, mens andre blir luket bort eller flyttet.
I første runde har jeg sådd ulike typer salat, med reddiker mellom. Da blir det fort noe å plukke av. Rødbetene kom også i jorda, men da hadde det begynt å regne. Frøene klumpet seg i hånda, så her blir det nok en del å tynne. Det er bra spirene også smaker godt i en vårlig salat. Sukkerertene skal få stå langs kanten til høyre, og så tror jeg bønner, palmekål og en squash eller to, skal få dele resten. Det er fare for at det blir trangt i år også. Godt vi har en kjøkkenhageavdeling til. Der er potetene i jorda, og det er plass igjen.
På bildet over kommer det tydelig fram at jeg liker best å dyrke kortgått mat og later som jeg har et minismåbruk. Til venstre er det solbærbusker, stikkelsbær og epletrær, og bak der igjen vokser bringebærhekken. Det som omtales som plen, er en gammeldags grasbakke og til høyre er det et forsømt staudebed, som får litt oppmerksomhet når maten er under kontroll. Og det kan ta sin tid. I drivhuset må blomstene snart ut, for der vokser tomater og chili så det knaker, og basilikum og andre varmekjære matplanter trenger også plass.
Tekst og foto: Kari K.