Den knusktørre sommeren har vært i tøffeste laget for mange av grønnsakene i hagen vår, men hvitløken er av dem som har klart seg bra. Tre sorter setteløk ble kjøpt inn sist høst, og den ble satt i god tid før frosten festet grepet. Spiringen kom i gang tidlig, og gresset hadde visnet ned da vi kom hjem fra ferie, så det var på tide å spa opp årets avling. Både hvitløken med fed, og de som er hele, er friske og fine. Vi har forsøkt å vanne så godt vi kan, men med sommerens restriksjoner, er det nok blitt i minste laget, så noen løk er litt små. Nå spiser vi så ofte vi kan av den ferske hvitløken, som er mild og fin, og smaker fortreffelig. Og av erfaring vet vi at den holder seg lenge. Utpå høsten vil det bli satt ny hvitløk, for dette er både enkelt og lite plasskrevende.
Kari K.