Det er ingen strenge regler i hagen vår. Tamme og ville blomster står side om side, og flere steder lar vi bare naturen ordne opp. Under de ungarske syrinbuskene i ene enden av eiendommern kommer det påskeliljer, som er gravd ned der, etter at de har gjort fra seg i potte tidligere år. Måtte bare bruke formuleringen. Rundt er det hvitveis og primula, og så får vi se hva som dukker opp i neste runde.
Langs veien, ved hekken av agnbøk, har tulipanene begynt å blomstre. Det er ikke alltid jeg husker hva jeg har satt ned, så det var en glede å se de doble, hvite, som nå står i full blomst. Personlig liker jeg også sterke farger, men de mest sjarmrende er klasene med botaniske tulipaner, som kommer trofast igjen år etter år. Det samme gjør julerosene, som fortsatt holder koken.
Et du på leting etter en tidligblomstrende staude i bedet, så er vårerterknapp et alternativ. Den vokser vilt, men jeg tror den vi har er en foredlet utgave. Tuen har stått på samme plass i mange år, og den lilla fargen lyser opp i mai.
I det andre villhjørnet på eiendommen har hvitveisen dannet tepper. Den er i ferd med å blomstre av, men snart komer liljekonvalen inne under grana og prestekragene ute i gresset. Så det ene avløser det andre, så det er bare å følge med.
Kari K.