En av de beste våraktivitetene er å vandre i hvitveisenga med trillebår, spa fet, fin kompost og sette de første potetene i jorda. Det er noe eget med disse dagene der sola for alvor har begynt å varme, fuglene synger, og det spirer og gror i rakettfart.
Vi har en ganske vanlig eiendom, men jeg liker å tenke på den som et småbruk. Det gjør det hele så mye enkler. Alt trenger ikke være velfrisert, ned til minste grasstrå, og det som prioriteres høyest er å få fart på matplantene. Årets potetland ble derfor klargjort i går. Det er viktig å flytte det rundt for å holde jorda frisk og skadedyrene borte. I denne runden har jeg satt tidligpoteten Berber, som er lys og fin og kan nytes ganske tidlig på sommeren.
De første grønnsakene er også sådd. Spinat og redikker har fått plass ved siden av der hvitløken nå spirer, og selv om vi dyrker det meste på friland, er den første salaten sådd i ei gammel kasse. I urtespiralen er det drysset frø av persille og koreander, mens rukkolaen fra i fjor kommer med nye skudd.
Per har trimmet bringebærhekken, som ble lagt om for to år siden. Den har kommet seg fint og nå har han fjernet ugraset forsiktig og lagt et nytt lag med kompost på toppen av drillen. Endelig ser det til til at vi har fått taket på fredløs og brennesle, som vokste heftig der nede i bunnen.
Hvitveisen vår få stå til den har blomstret av, og under elpletrærne kommer det også fine felt med små fioler. Endringer skjer fra dag til dag, så det er bare å følge med. Noe som både er litt trist og gledelig er at vi har fått taket på brennesla som vokste kraftig ved komposten. Ulempen er at vi snart har for lite til suppe og stuinger, så vi må ut av eiendommen for å plukke.
Tekst og foto: Kari K.