Varmeovnen er skrudd på i drivhuset, og den store vårvandringen fra kjelleren er igang. Snøen ligger rett nok tykk rundt husveggene, men vi satser på at det ikke blir alt for mange minusgrader utendørs heretter. Da holder det seg godt over frysepunktet på innsiden av drivhuset.
Den første som tok turen fra kjelleren og ut i lyset var en Echeveria, en stor raring, jeg også har presentert tidligere.
Da jeg fikk planten, var den en flat rosett, som dekket potten. Siden har den tøyd seg både i høyden og bredden og kommet med artige blomster. Nå har det vokst ut en ny rosett på stilken, og blomsterknoppene er snart bristeferdige. Små avleggere titter også opp rundt morplanten, så her blir det mer moro. Jeg tror hemmeligheten ved at den trives så godt er at den får stå lyst og luftig og aldri overvannes. To-tre mørke, kjølige og tørre vintermåneder i kjelleren ser ut til å gjøre den godt.
De andre plantene jeg har plukket fram i dag er også av det hardføre slaget. Takløken ser sunn og frisk ut, men trenger litt lys for at det skal bli fart på sakene. Da blir det garantert så trangt i pottene at det er tid for deling. Alunroten kommer med friske, rosa skudd.
Jeg er blitt fristet til å kjøpe noen vårplanter, så de hvite perleblomstene er nye av året. Bak står et eldhjulsträd (stenocarpus sinuatus), som jeg har sådd selv. Bladverket er fint og grønt, og jeg venter spent på om det med tiden vil belønne oss med sine karakteristiske, flammende blomster.
Pelargonia og krydderurter står for tur når vi tar neste runde ut. En titt i krypkjelleren lover godt, så det er bare å krysse fingrene for at de vil være med en sesong til.
Kari K.
