Snøen har klasket ned her det siste døgnet. Den er tung, våt og veldig fotogen når den legger seg som tykk melisdekor over hagen. Det er på slike tidspunkt jeg må ta meg selv i nakken, putte bena i gummistøvlene og råkke ut med kameraet.
Kalenderen viser fortsatt februar, vinterferien er i gang og det er lite som haster. Da er det greit å se at vannkanner og sinkbøtter står trygt bak huset. De eldste hagemøblene har tålt en vinter til ute og portelen der vinranken skal klatre, holder seg oppreist.
Nede i hagen har vi en usjenert foringsplass for fugler, og Per måtte ta turen for å fylle frø på den trinne materen.
Et lite snev av vårformennelse kribler når fuglene synger, og i morgen må jeg ta en runde for å se hvordan det går med plantene som har overvintret. Jeg er av dem som forviser mesteparten til stummende mørke, mens andre må klare seg med lys gjennom smale kjellervinduer. De heldigste har fått komme opp i et sørvendt vindu, så i morgen blir det vårsjekk.
Kari K.
