Det ser nok litt pussig ut når to voksne folk ligger langflate på en vårbrun maiplen med nesene langt nede i hvitveis og akeleieknopper. Men skal du ha håp om å få noen karakteristiske portrett av vårens første blomster må du være villig til å åle litt rundt for å finne en god vinkel. Regnskurene i det siste har gjort flere av motivene litt mer spennende.
Hvitveisen dekker nå mange områder i hagen vår, og den får lov til å leve sitt eget liv til blomstene falmer og må vike for gressklipperen de fleste steder. I utkanten finnes det noen friområder der andre arter overtar etter hvert. Noen knopper er ekstra dekorative med noen dråper på. Så noe godt kommer det ut av ruskeværet.
Da vi tok over huset, arvet vi også en rad med knallrøde tulipaner langs veggen. De har stått der i nærmere 30 år og må klare seg selv. Som oftest er de i full blomst til 17. mai, men nå heier vi på knoppene som begynte å åpne seg i helga. Vi vet ennå ikke om det går bra denne gangen også.
Det er ikke alltid enkelt å finne nye vinkler på krokusen. Denne har været herjet litt med, og Per har latt støvbærerne få lov å være i fokus.
Ikke alle er så glade i gult. Hos oss er denne Maria Nøkkelblomen en av vårfavorittene. Bladene er lyst grågrønne og stråler om kapp med de små blomstene som nå springer ut. Da får vi leve med at det er litt dårlig fart på andre vekster.
Foto: Per og Kari
