Vi har som hobby å fange syklister på kamerabrikkene våre når vi er ute og reiser. I det siste har også jeg forsøkt å få med meg en og annen fugl fra stedene vi har besøkt. Her kommer et lite knippe fra Himalaya:
Aller først to alpekaier som er fotografert på en høyde ved Gorak Shep på ca 5200 meters høyde.
Ifølge det jeg har lest meg til er dette fuglene som hekker høyest i verden. Klatrere på Mt. Everest sier de har observert disse fuglene i over 8000 meters høyde!
Denne alpejernspurven hekker ikke like høyt, selv om den er fotografert litt høyere enn Gorak Shep, mens jeg var på vei opp til toppen av Kala Patter på 5545 m.
Denne toppen er et yndet mål for fotturister i Everest-regionen av Himalaya, og etter den slitsomme turen opp, er det godt å ta seg et par kjeks for å få nye krefter. Alpejernspurvene har lært det, og vet at det alltid blir igjen noen smuler. De må nok også ha erfart at fotturister er vennlige og ufarlige mennesker, for mange av fuglene er så tamme at de nærmest kommer og spiser at hånden din.
Nede i selve Gorak Shep går himalayahønene, som Kari har fotografert her. Dette er fugler av fasanfamilien som stort sett lever på bakken. Og i turistløypa ved Gorak Shep er det altids en og annen go’bit å få tak i.
Lenger ned, blant annet ved sherpalandsbyen Namche Bazar så vi mange ravner. De er jo også godt kjent i Norge, mens alpekaie, alpejernspurv og himalayahøne, så vidt jeg vet, ikke finnes her i landet.
Til slutt: Jeg er på ingen måte vel bevandret i fugler og fuglearter. Jeg prøver så godt jeg kan å lese meg opp på de fuglene jeg fotograferer, men hvis jeg skulle ha forstått noe feil, så setter jeg pris på at noen med mer kunnskap korrigerer meg. Kom gjerne med innspill!
Per
