Hver høst bestemmer jeg meg for å sette mange tulipanløker i bedet langs veien inn mot bøkehekken, og når våren kommer angrer jeg på at jeg ikke satte flere. Nå er selvsagt dette også et økonomisk spørsmål, men jeg er så heldig å ha fått en del løk som har klart seg fint, og så kjøper jeg noen pakker på salg rett før telen biter seg fast i bakken.
For meg er det helt greit å tulle litt med tulipanene. Det kan selvsagt være fint med bed som er nøye planlagt med felt i noen få, sarte farger. Utgangspunktet i fjor var at jeg hadde fått en del rosa, som strengt tatt ikke er yndlingsfargen, men som kan gjøre seg knakende godt sammmen med andre. Så fylte jeg på med lilla, lyse gult, oransje og litt hvitt. Den dypeste tonen skulle vært en helt mørk, fløyelsfiolett nyanse, men jeg se at her kunne jeg hatt flere. Variasjon av tulipanfasong gir liv til bedet.
Et grønt løvverk rundt, demper den verste tivolieffekten. Samtidig synes jeg det skal være lov til å møte sommeren med litt fargefest nå som vi nærmer oss juni.
Etter blomstring, skal bladverket få lov til å visne ned. Da tar pioner og andre større stauder over. Så får jeg se om jeg graver opp løkene og setter dem ned til høsten, og da blir det garantert fargeblanding, så jeg får huske på å kjøpe noen flere mørke – og kanskje lyse også.
Foto: Kari K.
