Nå er de første ingefærrøttene i jorda, og jeg har vært litt nøyere med fremgangsmåten enn forrige sesong. Da tok jeg en tilfleldig ingefær jeg fant og dyttet ned i ei potte, og det gikk ikke så bra. Andre forsøk ble velykket, men da var det så sent på sommeren at den rakk aldri å vokse seg riktig stor før frosten kom.
Med egen erfaring og råd fra boka “Dyrk kjerner, frø og knolle” dro jeg igang i går.
Du trenger gode ingefærrøtter til seting. Jeg har kjøpt økologiske i matbutikken og latt dem ligge på benken en stund for å se at det er liv i spirepunktene.
Her er erfaringene fra i fjor med ingefær
Selv om røttene ikke er så store, trenger ingefæren plass å vokse på. Mine er satt i to plastpotter med en diameter på 30 cemtimeter. Halve pottene er fylt med en blanding av god jord og lekakuler, for at det ikke skal bli for kompakt. Der har jeg plassert røttene, men jeg var ikke helt sikker på om de skulle stå eller ligge. Tror det ordner seg, uansett. Over er det fylt på et ti centimeters tykt lag med den samme jordblandingen, før det hele ble gjennomvannet. Ingefæren skal ha det fuktig for å spire, men ikke så rått at den råtner i pottene. Når den vokser utvider den seg utover, litt på linje med en potet.
Så kom det vanskeligste punktet. Pottene skal stå i romtemperatur, og helst med undervarme, til du ser at spirene kommer. Dette kan ta helt opp til seks-åtte uker. Jeg vet ikke om jeg er helt stolt av det siste bilder, der de to ruvende plastkolossene troner midt i vinduskarmen i stua. Men det er her varmeovnen henger. Mulig de må kamufleres i påsken.
Planen er å flytte ingefæren ut i drivhuset, når jeg ser at den har spiret ordentlig. Har du ikke drivhus, så finn et annet lunt sted med godt lys.
Bladverket som kommer er rett og grønt og minner om bambus. Jeg har lest at det kan være lurt å grave med litt ekstra gjødsel rundt planene utover i sesongen. Og så er det bare å vente til høsten. Da kan vi forhåpentlig høste, ferske, saftige ingefærknoller.
Tekst og foto: Kari K.
