Nå er grublingen over. Jeg har endelig tatt en beslutning og bestilt drivhus. Før jeg kom så langt har det vært mange diskusjoner, ikke minst inne i hodet mitt. Jeg har veid fordeler og ulemper ved de forskjellige husene og måtte til slutt avgjøre hva som betydde mest. Skulle jeg ha et helt funksjonelt hus som tålte januarkulde eller skulle jeg gå for et der estetikken også telte med? Det var helt urealistisk å lete etter gamle, vakre vinduer, så det måtte bli noe det var mulig å kjøpe “ferdig”. Siste runde ble tatt på Hagemessen på Lillestrøm, der jeg både forhørte fagfolk og hageentusiaster.
Drivhuset skulle være opp mot 15 kvadratmeter, som er grensen for hva som kan settes opp uten byggetillatelse. Det skulle være solid og bygget slik at både planter og folk vil trives. Det måtte ha innlagt strøm, men jeg droppet vannet, da jeg har kran ikke langt unna. Så var det dette med flere lags isolasjonsglass og varmegrader hele året. Fordelen er at jeg kan overvintre et sitrontre eller en kiwiplante. Men jeg har jo fortsatt en fullgod jordkjeller med stabil temperatur og gode hyller. Og når den verste frosten slipper taket kan jeg fyre opp drivhuset og bære ut plantene.
Valget falt derfor på modellen Portico fra det engelske firmaet Gabrial Ash. Det forhandles av Solfang.no, og var du på hagemessen så du det garantert. Huset er laget i sedertre, og er langt fra det billigste på markedet. Men dette får være vår form for hytte, og jeg har alt lovet et det også skal bli enkle, gode stoler og en liten hylle for blad og bøker der inne.
Mens vi venter på huset, har vi fått en tegning over fundamentet som må lages. Her i huset er det verken murer eller elektriker, så det er ut å jakte fagfolk. På hjemmebane blir ingen lei seg for at dette er siste året vi har vårgartneri på stua. Når ting skjer med huset, skal jeg avlegge en ny rapport. Ventetiden er fra fire til åtte uker.
Kari K.
