Alle fugler små de er kommet nå tilbake… Noen har vært her gjennom hele vinteren, men dette er også tiden for gjensyn med mange små bevingede venner fra i fjor vår.
Sisiken er blant dem. Jeg er ikke noen ekspert på fugler, men mener det er hannfuglene som har det guleste brystet, og som er mest markert svarte i hodepartiet. På høydebildet ved siden av, mener jeg det er en hann nederst og hunnen over.
Bjørkefinken er innom hagen vår noen få uker på vårparten. De kommer sørfra, slår seg ned noen dager her på østlandet, før de setter kursen videre.
Dompapen er her hele året. Vi mater fuglene gjennom hele året, og dermed har vi også dompap både sommer og vinter. Med hannfuglenes staselige røde brystparti bidrar de til fargefest på fuglemateren.
Spettmeis og blåmeis er også fugler vi har hele året på materen.
Spesielt spettmeisen er hissig av seg, og det pleier ikke være plass til så mange andre når den tar for seg av frø og nøtter – i motsetning til de mer fredelige kjøtt- og blåmeisene som gjerne kan sitte mange sammen på en gang.
Jeg slenger også med et bilde at flaggspetten, som stadig er innom for å proviantere. Det er en staselig fugl å se bare noen meter unna gjennom verandradøra.
Helt til slutt en liten krabat som jeg er litt usikker på fordi jeg ikke har sett den ordentlig før. Jeg tror dette er en kjernebiter, blant annet på grunn av det kraftige nebbet og den korte stjerten. Kjernebiterens nebb får også en blågrå farge i hekketida, og det stemmer jo godt med denne.
Jeg hører gjerne fra noen som har mer erfaring enn meg på om jeg har rett i at dette er en kjernebiter.
Alle bildene ble tatt i helga.
Per
