Noen grøsser bare de hører ordet mynte, og jeg skal innrømme at flere av sortene er av det vidløftige slaget i urtebedet. Du planter den fint på en plass, men så fort du tar øynene fra den, stikker den av i alle retninger. Utløperne kan være en plage på linje med ugress.
Nå som mynta stikker opp sine grønne, lodne ører både her og der, har jeg valgt å angripe den på en anne måte. Blad etter blad havner under hundre grader i tekoppen. Og fordi mynta spirer så villig, trenger jeg ikke vente til den er blitt stor. Etter noen minutter i kokende vann kan bladene fiskes opp av koppen, og teen smaker friskt av vår. Det er mange sorter å velge i, og ikke alle sprer seg uhemmet. Min lille ananasmynte skulle jeg gjerne ha hatt større.
De verste utløperne på villstyringene kutter jeg kort og godt av med spaden. Vil du sikre deg mot at mynta sprer seg, kan du la den forbli i potte. Og når vi først er inne på temaet. Husk litt frisk mynte til påskelammet.
Kari K.
