Det tynne, hvite skinnet med røde årer sprekker, og ut tyter noe som ligner på olivengrønn hjernemasse.
Du kan være med på en fascinerende prosess når en rabarbra åpenbarer seg, og det hele går fort. Bildet over ble tatt i går, mens på det til venstre kan du se det samme rabarbraskuddet et døgn senere. Godt lys og mildvær har vært til god hjelp.
Jeg har utnevnt meg selv til rabarbra-ambassadør. Mer villig plante skal du lete lenge etter. Hos oss sto det ei frodig plante da vi flyttet inn, og i tillegg har jeg hatt med en avlegger bra barndomshjemmet mitt som har spredd seg godt.
Så fort snøen forsvinner og telen går, dukker det opp tett i tett med rosarøde tutter, slik som nå. De lyser som landterner mot det røttenbrune underlagt. Det har hendt at vår rabarbra har fått litt kukompost, men jeg har aldri opplevd den som kravstor.
Så er det bare å holde fingrene fra de første spede stilkene og vente til de er store nok til å forsvinne i suppe, grøt, marmelade, pai og rabarbrakake.
Foto: Kari K.
