Vinterværet og skiføret er ustabilt på Langhus. Så vi bestemte oss for å oppsøke ordentlig vinter i vinterferien. Turen gikk til Rauland i Telemark.
Der fikk vi både snø og vinter så det holdt i lange baner. Turterrenget er flott, og det er ca. 150 km med oppkjørte og kvistede løyper.
Det med kvistene skjønte vi når det begynte å snø. Over åpne vidder føyker det gjerne en del, og med så mange kilometer løyper, blir det til at noen spor fort føyker igjen.
Dessuten var det gråvær, uten at det la noen demper på turstemningen. Men lyset var det flateste jeg noen gang har opplevd. Noen ganger var det rett og slett vanskelig å se om løypa fortsatte oppover eller nedover, så vi tok det litt forsiktig.
Jeg har den siste tiden skrevet en del om dyktige og anerkjent naturfotografer, blant andre den poetiske gråværsfotografen Vincent Munier som kommer til Ski 21. til 23. mars. Inspirert av hans fantastiske flotte bilder, har jeg forsøkt å se det flate lyset som en fotografisk utfordring. Om det ble vellykket eller ikke får andre bedømme, men det var i alle fall gøy å prøve.
Per
