Mange har lurt og spurt hvordan det nye kjøkket vårt ble. Det er rimelig sikkert at vi aldri blir noen intriørbloggere, men etter å ha lagt ut sterke scener fra oppussingen, er det greit å vise det nesten ferdige resultatet.
Dette er den største julegaven vi har gitt oss selv på 22 år. Da fikk vi bygget bad og lagt nytt tak til babyen skulle komme. Det ble også gjort et halvhjertet forsøk på å sette istand kjøkkenet fra 1954, men da var oppussingsnervene tynnslitte og resultatet ble deretter.
Nå ble det gått grundig til verks. Vi har hatt god hjelp av Laila og Kristine hos “Nye rom” til å tenke meterialvalg og planløsning for å få det så funksjonelt som mulig. Det nytter ikke med en nusselig stil hvis du har for vane å slepe med deg hele grisehoder og digre vannkanner inn på kjøkkenet.
En annen hovedbetingelse som ble satt var at vi ville ta vare på de opprinnelige skapene i heltre, som ble satt inn da huset var nytt. Det har små og store skap og skuffer og går fra gulv til tak. Dette er alle snekkeres store skrekk, men ved hjelp av Pers urokkelige stahet, ble de reddet nok en gang. Alle håndtakene har fått ny krom hos et spesielfirma. Den øvrige innredningen kommer fra Drømmekjøkkenet. Fargen ble grå, og tåler litt trykksverte på. Både benk og gulv er steinlagt. Koketoppen oppleves som den største luksusinvesteringen. Den er 90 centimeter bred og har fem plater. Helt topp da vi i går kveld sjonglerte med rødkål, surkål, medisterkaker, innmatpølse og mandelpoteter. Og nykokt sei til katten. 
Vi har hatt god hjelp av fagfolk, men innredning og løse deler er det husets skrotnisser som har dratt i hus og strødd utover gjennom mange år. Krydderhylla med glasskuffene er et gammelt ausjonskjøp. Den er malt paprikarød, for å matche de flunkende nye stolene. Stolene på sin side, ble kjøpt for å gjøre litt ekstra stas på respateksbordet Per har vokst opp ved og spist sine måltider sammen med familien på Hamar. Bildet over bordet et Ferdinand Finne-trykk fra 1959, som viser arbeidere i ferd med å partere en hval. Det har vi også arvet. Hvis noen lurer på hvorfor tilleggsfargen ble oransje, så gikk kjøkkenet lenge under arbeidstittelen steinbruddet, og da var valget enkelt.
Gamle blikkbokser, emaljeboller og brødboksen har vært med hjem fra loppemarked lenge før denslags begynte å koste penger. Krukke til kjøkkenredskap er opprinnelig blitt brukt til såkorn av stammefolket på grensen mellom Burma og Thailand, mens den grønne fisken er en liten souvenir fra Danmark.
Et kinkig punkt var hvor vi skulle gjøre av alle kokebøker og hagebøker. Løsningen ble en egen reol på brannmuren. Nå mangler vi lampe over kjøkkenbordet, en stang til håndkler og andre småting. Men vi kan glede oss over alt som er på plass. Ikke minst fine servicer fra barndomshjemmene våre.
Per og Kari
