For mange blir er dette en av tidenes julelåter. Kirsty MacCall og den irske gruppa Pogues med Shane MacGowan i spissen fikk en megahit med denne i 1987.
Kirsty MacCall var talentfull, men hadde vel ikke noen stor karriere bak seg, og den tok heller ikke av etter denne svært populære innspillingen. Helt på slutten av 90-tallet begynte det likevel å lage seg til for henne, men hun skulle dessverre ikke få lov å nyte det.
Hun omkom 18. desember 2000 mens hun dykket sammen med sønnene sine utenfor kysten av Mexico. De var på vei opp etter et dykk da hun oppdaten båten i stor fart. Hun klarte å dytte den ene sønnen unna, men ble selv truffet og døde momentant.
Båten var eid av en av Mexicos rikeste menn, og onde tunger vil ha det til at det var sønnen som kjørte båten i et farvann som egentlig skulle være fritt for båttrafikk. En av de ansatte tok imidlertid på seg ansvaret for ulykken. Han ble dømt til en symbolsk bot og et relativt lavt erstatningsbeløp til MacColls familie på grunn av sin lave inntekt.
Den andre vokalisten, Shane MacGowan, har levd et utagerende liv med alkoholmisbruk og stoffmisbruk. Etter at en annen irsk artist, Sinnead O’Connor anmeldte han for herionbruk, har han forsøkt å rydde seg, og har nå et uttalt mål om å bli gammel.
Foreløpig holder han seg i live, og han opptrer stadig. Senest i oktober spilte han inn en ny TV-versjon av Fairytale, denne gang under tittelen “Fairytale of Weatherfield”. Dette skal etter planen vises på ITV i morgen i forbindelse med et program der det skal samles inn penger til flere veldedige organisasjoner i Stobritannia, ifølge MacGowens offisielle hjemmeside.
I desember slapp også Pogues boksen “30 Years” som inneholder gruppas sju album pluss mye mer, blant annet et uutgitt liveopptak fra 1991 med Joe Strummer (Clash) som gjestevokalist.
Per
